Der Marte blir nostalgisk ved synet av en baguette og drømmer om en bestripet tilværelse med sigarettrøykende menn ved navn Yves og Pierre (og gjerne i B&W), vekkes liknende følelser i meg når jeg ser kirsebærblomster. Og selv om promenader langs Seinen med en croissant i hånden og en lystig fransk pop-sang på øret sikkert er fint, så holder jeg en knapp på å spise sushi under kirsebærblomsttreet mens jeg hører på Boredoms.
Jeg bor i et lite hus ved foten av Mt. Fuji like ved en rekke fine mennesker som er alt fra zen-mestere til støymusikere og selvsagt er det noen samuraier. Overalt er det kirsebærblomster, både utenfor vinduet og i taket. Vi går på turer i zen-hagen og føler oss ett med naturen og i harmoni med alt omkring oss.
Noen gang drar vi samlet inn til Tokyo der alt er i Technicolor og der bygg er absurde og fantasifulle slik bygg bør være, litt som en Murakami-roman.
Mp3: Boredoms - Poy (Mockin' Fuzz 1)
Bilder: Rudi og Yu i den fine filmen Kirsebærblomster som går på kino nå / Ingen tar så fine kirsebærblomstbilder som Risaku Suzuki / kirsebærblomster i taket i Lost In Translation / Flickr M-Louis / Flickr M-Louis
