Hummus

Jeg er veldig glad i libanesisk mat og veldig glad i dipp, så du kan jo tenke deg om jeg liker hummus eller ei. I en periode lagde jeg falaffel fra scratch sammen med hummusen, men etter en litt uheldig episode som endte med at både jeg og leiligheten luktet frityr i flere uker, har jeg holdt meg til hummus. Det lager jeg til gjengjeld ukentlig og jeg bruker denne oppskriften som både er nøtteaktig, sitronete og hvitløkete på en gang, og har mye mer smak enn de litt kjedelige du får kjøpt ferdig i butikken:

1 boks kikerter (425g)
3 store fedd hvitløk
75 ml god olivenolje
1 stor og saftig sitron
1 stor ss tahini (fåes kjøpt på enhver helsekostbutikk)
ferskkvernet salt og pepper

Hell av boksvannet og skyll kikertene med vann i en sil. Press saften ut av sitronen, ta skallet av hvitløksfeddene, ha alle ingridiensene i en bolle og miks med en stavmikser. Synes du konsistensen er litt for fast kan du tilføye litt vann. Strø litt ferskkvernet salt og pepper over, og pynt med litt fersk koriander. Dette er kjempelett å lage, er ferdig på null komma niks, gjør veldig mye mat mye bedre og holder seg godt i kjøleskapet. Selv pleier jeg å spise det enten med varme pitabrød, eller i stedet for smør på sandwicher. Mmmmmmm.

Bon appétit!

Danseføljetong # 7: Ingebling-dansen

Dagens dans er ikke et bestillingsverk, men en bursdagshilsen i form av dans til Ingeborg som fyller 27 år i dag! Hurra! ekstremt bra-redaksjonen hyller bursdagsbarnet med en dans inspirert av de mange konsertopplevelsene hun har disket opp med som konsertfikser på Spasibar. Slik har vi ofte danset til den liflige musikken hun har disket opp med, og vi oppfordrer herved resten av byen til å danse på samme vis til ære for Ingeborg.

#1: Finn en partner. Still deg foran eller bak partner. Den forrerste danner en 'i' med kroppen, den bakerste lager prikken over i'en med hendene. Dere er nå klare til å begynne dansen.

#2: Signaliser at dansen er i gang ved å danne et X-tegn.

#3: Det viktigste danseinstrumentet er beina. Tøy godt ut på en rytmisk måte.

#4: Stup uti dansen som om Ingeborg var et hav du gjerne vil ta en dukkert i.

#5: Hopp.


Gratulerer!

Epletid

Noe av det aller beste med høsten er at eplene smaker himmelsk. De beste eplene er de norske. De er litt små, men jeg tror det er det som gjør dem så søte og rike på smak.


Alicia Paulson deler denne uka sin favorittoppskrift på eplepai med rømme i den fine bloggen sin Posie gets cozy. Jeg prøvde meg på den i dag og den er virkelig så god som hun sier. Toppen er sprø og karamellaktig og akkurat passe kanelete, og fyllet er eplekremete og smelter på tungen.


Så i dag blir det eplepai til middag og til kvelds.




Bilde: privat. Eplepai med rømme og norske epler

Danseføljetong #6: Kanindansen

I serien av nyskapende undergrunnsdanser har vi kommet til en aldri så liten moderne klassiker. Den oppsto på stuegulvet i en lurvete leilighet i Sør-Frankrike i 2001, og spredte seg raskt som en liten farsott over hele kontinentet. Alle ville danse som små kaniner, om de så var lurvete raddiser med ti år gamle dreads, eller fregnete attenåringer, som opphavskvinnen fra Norge. Siden den gang har kanindansen blitt danset i en rekke subkulturer Europa over, og den har også blitt observert på enkelte på dansegulv "over there".

Kanindansen er en tretrinnsdans, som hvis den utføres på riktig måte kan føre til ikke bare beundrende blikk, men også en sterk lykkefølelse. Kanindansen er en systematisk dans, og når man først har lært de ulike elementene å kjenne, er det bare å la seg rive med og koble ut, mens elementene nærmest gjør jobben for deg.

Trinn 1: form kaninører med peke- og langfinger på hver hånd. Før dem opp på hodet, og vift med dem til høyre og venstre mens du lar hodet vaie med. Kroppen kan beveges på mange tenkelige måter, men det er en fordel å ikke overdrive.


Trinn 2: før hendene frem til "snuten", og gni den kjærlig som om hendene var små kaninpoter. Her er det spesielt positivt å la hodet nikke frem og tilbake i takt med "potene". Kroppen kan seile sin egen sjø, men det er en fordel å ikke overdrive.

Trinn 3: Før hendene bak kroppen, til der en kaninhale ville befunnet seg hvis du var en kanin. Tenk deg at du koser med den lille halen. Tempo bør være passe raskt.

Du kan sette sammen de ulike elementene i ønsket rekkefølge, men det er en fordel å begynne med trinn #1, og du kan gjerne foreta brå og overraskende overganger mellom de ulike elementene.

Som du ser på bildet over, blir kanindansen kjapt lagt merke til på dansegulvet, og andre dansende kan ofte begynne å kopiere dine kaninaktige bevegelser. Vær oppmerksom på at bevegelsene lett kan mistolkes, som vi ser et eksempel på her, når mannen ved siden av Hanne tror vi danser elgdansen, som er noe ganske annet.

For innføring i andre-danser som innadvendt/utadvendt-dansen, bryggeballett, agg-dansen, festivaldansen og bunadsdisco, se her.

kanin: thepawblog.com ellers privat