fredag 7. november 2008

Hvis jeg ikke var meg selv

... kunne jeg tenke meg å være Margot Tenenbaum. Fra The Royal Tenenbaums av Wes Anderson. Selv om det sikkert ikke er noen lystig opplevelse, tror jeg det hadde vært interessant. Her er Margot:

I tillegg til å være en storrøykende seriemonogamist, er Margot et tidligere vidunderbarn som ga ut et kritikerrost teaterstykke da hun bare var ni. Hun er eneste adoptivdatter i en familie full av vidunderbarn, som ikke er fullt så vidunderlige nå som de er voksne.
I filmen er Margot gift med sin tretti år eldre psykiater, og ekteskapet er, vel, ikke helt vellykket. Hun tilbringer mesteparten av tiden innelåst på badet, gjerne i badekaret med en reise-tv balanserende faretruende nært badevannet hun ligger i. Mens hun røyker i skjul og fører monotone samtaler i telefonen.
32 år gammel kler hun seg fortsatt på samme måte som da hun var liten - stripete tenniskjoler, pelskåpe, spenne i håret og mye svart eyeliner. Og en fingerprotese i tre. Jeg kan styre meg for pelsen, men er ellers helt med på notene.
Dessuten er Margot ulykkelig forelska i adoptivbroren Richie, som er minst like ulykkelig forelska i henne, noe de har vært siden de var veldig små og rømte hjemmefra, og endte opp med å bo under en benk i et zoologisk museum. Richies karriere som vidunderbarn-tennisspiller gikk i vasken første gang Margot giftet seg og benket seg på tribunen sammen med brudgommen for å se en av Richies finaler. Siden har Richie reist jorda rundt med båt for å prøve å finne noe annet å tenke på, og Margot har giftet seg med en hel skokk menn i veldig forskjellige utgaver for å få tiden til å gå. Og klint en hel del, som du ser i videoen over.
- I think we're just gonna have to be secretely in love with eachother and leave it at that, Richie, sier Margot.

Jeg tror det kunne vært et høyst interessant liv å leve.