Hun er veldig festlig: hun finner opp fortryllende samtidsdanser, klatrer i høye trær, drar på epleslang og forfører vakre menn på ekstremt målrettet vis. Hun hindrer også skurker fra å trenge seg inn på t-banen før folk har rukket å gå av, hun setter skapet på plass og teiper sammen knuste hjerter, og hun har rekruttert en mengde slamper til å bli vegetarianere, resirkulerere og moralske kjøttspisere gjennom vår tid sammen. En gang stiftet hun en rappegruppe som hadde stor suksess i noen korte, intensive uker. Alt i alt jazzer hun opp stemningen noe innmari, og jeg har ambisjoner om å lokke henne frem litt oftere: for eksempel når jeg sykler tusen mil oppoverbakke til jobb på en eldgammel tungtrådd sykkel. Eller når jeg blir redusert til min indre sjuåring:
Jeg råder Hoppe strikks lesere til å lokke fram sine indre superhelter, selv har jeg tenkt å teste ut denne fremgangsmetoden og dere kan gjerne få prøve dere også:
Jeg er litt usikker på hvor godt det vil fungere, men planen er å sette meg i flest mulig situasjoner der jeg trenger en superhelt. For er det ikke da superheltene pleier å komme! Hvis det ikke er nok, må jeg få meg en sånn batmanlampe for å påkalle henne. Kanskje det også blir nødvendig med en theme-song.
Og hvis alt annet feiler: kappe og stillongs med truse uttapå. Da kan ingenting gå galt.
Og hvis alt annet feiler: kappe og stillongs med truse uttapå. Da kan ingenting gå galt.
