Sanity and/or fear!

Her befant jeg meg klokka 05.00 i går. Sammen med omtrent 10 000 andre skulle jeg og Van ta Hufftington Post sine busser til Washington D.C. for å være med på dette. Tidlig? Ja. Verdt det? Ja!

Fuck yeah!

Sånt må foreviges - her går Ariana Huffington forbi folkemengden!

Rallyet er et svar på Glenn Becks Restore Honor og andre absurditeter fra ultrakonservative de siste månedene. 

Huffington Post hadde chartret rundt 200 busser for den fem timer lange turen så New Yorkere kunne komme seg dit på en enkel og gratis måte. Mange takk. 

Vi kom fram til D.C. noen timer senere, ganske trøtte, og hoppet i en taxi til...

Capitol Hill! Og The Washington Mall. Her holdt Martin Luther King Jr. sin I have a dream-tale. Historisk sus. 

Noen deltakere:

Det kan ha noe med dette gjøre.

Dagens søteste!

Fint som det var, 14 timers reising og folkemengder på 6 milliarder(i følge Stephen Colbert) tar på, så til sist endte vi opp med å smugdrikke hvitvin fra pappkopper i en park i nærheten. I blant er det alt som trengs for å rehabilitere sin fornuft.

Her kan du se John Stewart åpne ballet!

Kjære Karl,

Her har vi det supert. Sola skinner og vi hygger oss. Legger ved et bilde av gladgjengen som gjør Berlin utrygg.

God bedring!

Klem fra Hanne

Brooklyn, dag 1.

Hvis man skal være litt overflatisk kan man si at det verste med jetlag er hvor stygg man umiddelbart blir av å krysse seks tidssoner eller fler. I løpet av vår første dag i New York har vi tatt mange bilder og slettet omtrent alle med en gang. Dette er dagens peneste bilder av oss:

Skjønner? Når det er sagt, dagen har vært en eneste lang opptur. Vi har trålt bruktbutikker i East Village og drukket tidenes beste milkshake - legg merke til sugerør i stål! Her var det ikke plast i det hele tatt, ordentlige skjeer til smaksprøver til og med! Og i stedet for å bruke plastglass fikk vi ta med oss ordentlige glass i parken noen kvartaler unna. Dessuten er alt vegansk. Fine saker spør du meg. 

Ellers har vi gjort mye av dette:

Nå er dette utsikten min. Litt skitne sokker er greit når de er på en fyr som spiller gitar og forsyner meg med prosecco eller annen jetlag-medisin.

Berlin!

I likhet med Marte roper jeg også hurra. Hurra! For i morgen skal jeg til Berlin med Øyvind for å besøke venner og feire at jeg er ferdig med masteroppgaven. Dobbelt hurra!

Bildene over er fra fjorårets Berlin-tur: Rødt hus i Kreutzberg. Koshergodteri på det jødiske museet. Kaker i Kastanienallee. Regner med at det blir like mye kaker gulrøtter i år som i fjor.

Hadet!

Nå drar jeg til Brooklyn for å skrive bok, dra på utflukter med min pene kjæreste og boltre meg i vegetarfôr. Det kan kalles et slags vegetar-eksil, og jeg gleder meg til å bo i et land der det å ikke spise kjøtt ikke er et problem.

Oppdaterer her så snart jeg er på plass og i våken tilstand.

Hurra! Ha det fint!

Dette skal jeg høre på på flyet: Deerhunter: Helicopter

Sunnhetstyrannen – det er meg

Thomas Hylland Eriksen hadde noen dystre fremtidsspådommer i et intervju for en god del år siden, angående det som har blir kalt sunnhetstyranniet:

Det neste blir sukker. Jeg ser for meg gulrøtter som stikker opp fra Pradaskjortelommene. Det ubehagelige som ligger under her er en forakt for menneskelig svakhet. Spiser du usunn mat er du svak. Du må skamme deg og straffes. Og blir du syk er det på ditt eget.

Og det oser virkelig av forakt for menneskelige svakheter for tiden. Åpne en avis, skru på radioen eller overhør de ved siden av deg på bussen, og det strømmer mot deg: Alle tjukke er late, røykere er svake mennesker og de som ikke går birkebeinern er ynkelige. Og jeg innrømmer det – ingen er verre enn meg. Ikke bare spiser jeg foruroligende mye gulrøtter, jeg kler meg i gulrotskjorte! Kjøpt på ebay til åtte dollars. Slik at ingen skal ta meg for å være en av dem.

Brooklyn, mon amour!

Passet ligger klart, venner er klemt farvel, og den første snøen har minnet meg på hvorfor jeg ikke har tenkt å tilbringe vinteren i Oslo i år. Om to(TO!) dager drar jeg til Brooklyn og blir der i tre måneder med Van. Det blir siste stopp i et fantastisk år hvor jeg og mitt yndlingsmenneske har vært overalt, omtrent: 

Alaska. Sukk. 

Kragerø, med hvitvin og utsikt. Legg merke til at jeg spiser Sørlandschips og gulrot på samme tid. 

LA! På Baywatch-stranda.

San Francisco. Her vil jeg bo en gang jeg kommer over frykten for jordskjelv.

Yosemite!

Austin. Hehe. 

Barcelona, her på piknik i Parc Güell i desember. Litt kaldt, veldig fint. 

Oslo. I minus 25, grøss.

Bergen i én dag.

Og ellers Barcelona, Seattle, London, flere småbyer i California, Madrid, San Sebastian, et sted ved en svensk innsjø, Lisboa, Gøteborg.

Jeg har på følelsen at Brooklyn blir litt som alle stedene på en gang og jeg gleder meg så mye at det kiler i kroppen.

Hvor har du vært i år?

Danseføljetong # 13: Sofadansen

Man vet det er en bra fest når det danses i sofaen. Likevel kvier mange seg for å sofadanse. "Hvordan gjør jeg det?" "Tenk om jeg faller av sofaen?" "Er jeg groovy nok?" er vanlige sofadansangsttanker. Men fortvil ikke! Ekstremt bra utrolig fint viser deg hvordan.

Begynn med å stå oppreist i sofaen. Gjør deg kjent med fjæringen i sofaputene. Er det mye eller lite spenst?

Løft deretter venstre bein rett til siden, slik et det blir en 90 graders vinkel.

Gjenta det samme med høyre bein. Repetér!

Resultat: Du mestrer den klassiskakrobatiske sofadansen. Du er groovy. Og du blir festens midtpunkt!

Før snøen tar oss

Er det fler enn meg som blir rystet hver gang den første snøen kommer? Jeg burde liksom ha skjønt det nå, men likevel får jeg meg en støkk hvert eneste år når de første fnuggene faller. Høsten har jo bare så vidt begynt! Jeg har tenkt å base i løvet og drikke kakao i parken i mange uker ennå! Jeg er ikke klar for kulde og snø. Det er en viss trøst i at den ikke legger seg, men tiden er snart ute.

Dra ut og gjør høstting nå, før det er for sent!

Du kan for eksempel dra til Slottsparken og fange fallende blader med munnen, noe Van er utrolig flink til.

Eller du kan ta deg en hvil i løvet. Det lukter så godt og rasler så fint.

Jeg lurer på om kongen noen gang sniker seg ut i parken for å base i løvet eller for å ligge ved siden av sin elskling i gresset. Skynd deg, Harald! Snøen er over oss før du aner det.

Overlevelsesstrategi

Når temperaturen synker ned mot null, er det egentlig bare én ting å gjøre: Spise suppe. Varme grønnsakssupper har, sammen med tykke ullsåler i alle sko, vært min mangeårige strategi for å overleve kalde norske høst- og vinterdager.

På Vespa ved Sofienbergparken serverer de suppe til 55 kroner, og i går stod deilig søtpotetsuppe på menyen.

Det praktiske med Vespa er at de er kafé og detektivbyrå i ett, så man kan løse det store mysteriet med den forvunnede rubinringen samtidig som man overlever kulda med livsnødvendig suppe.

God morgen!

Ristet brød, valnøtter, kremost, purre og paprika er ingredienser som kan gjøre en dårlig morgen god.

To skiver ristes og smøres med kremost. Legg oppskåret paprika, purre og valnøtter over den ene skiva. Strø på litt nykvernet salt og pepper. Putt den ene skiva oppå den andre, og skjær over på skrått.

Dette er til og med enda bedre enn det høres ut som, og er en særdeles god start på dagen.

ekstremt bra utrolig fint

M: Hanne, skal vi lage en ny blogg?

H: Ja Marte! Med deg vil jeg lage blogg. Tenkte du å realisere den bloggidéen du hadde om kjendiser og deres kjæledyr?

M: I utgangspunktet var det det jeg ville, men så tenkte jeg at det hadde gjort seg bedre med noe annet. Er ikke du også vegetarianer? Det er jo et spennende tema.

M: Kjempespennende, mener jeg.

H: Oj, spennende! Count me in. Jeg er vegetarianer, ja, og har faktisk tenkt at det er alt for få gode veggisblogger. Hvordan tenkte du at denne bloggen skal være? Det første jeg tenker er at det er lett å bli misjonerende når man skal skrive om noe man synes er så bra.

M: Jeg er enig og kanskje skal det ikke først og fremst være en veggisblogg, men en blogg om livene våre der det å være vegetarianer i et ikke-vegetarisk land er en undertråd. Jeg vil fortsatt ha kjærlighetsbrevskole og danseundervisning.

H: Kjærlighetsbrev og nyskapende danser blandet med det glade vegetarbudskap blir en bra miks, tror jeg. Har forresten et forslag til navn: Ekstremt bra utrolig fint. Det er positivt og så vinker vi med hatten til medveggis Jonathan Safran Foer i samme slengen. Hva synes du?

M: Genialt. Henter noen relaterte innlegg fra Hoppe strikk! og så begynner vi. Er du klar?

H: JA!

M: Okei da begynner vi.

VELKOMMEN!

Alaskalengsel

Hvis Alaska hadde vært et menneske, hadde jeg skrevet lange kjærlighetsbrev og skypet med Alaska, hver kveld. I sommer tilbrakte jeg to uker på en laksebåt i Alaskas villmark, og det er vanskelig å ikke tenke på det hele tiden. Det var vidunderlig.

Vi fisket utenfor Kodiak Island, ombord på båten til Vans pappa. Her speider han etter vakende fisk under et sett. Han haiket til Alaska fra LA som 17-åring og har kommet tilbake hvert år siden det. Jeg skjønner ham veldig godt.

Anthony har sin sjette sommer til sjøs, men er egentlig kobbersmed. Her står han og ser henført utover Alaska. Han får brev fra kjæresten sin i Portland hele tiden, og jeg mistenker at hun er sjalu på Alaska. Det har hun all grunn til.

Det ble fisket en hel del fisk, for også fisk elsker Alaska.

Så fiskerne elsker Alaska.

Og når de har fri, sitter de på dekk og lager kjærlighetssanger til Alaska.

Jeg var kokk, men brukte mest tid på å beundre Alaska. Når sola gikk ned, så vi hverandre dypt inn i øynene.

Uansett hvor mye jeg liker Oslo om høsten, det blekner i forhold. Sukk, Alaska. Ingenting kan måle seg med deg.