fredag 31. desember 2010

elsker 2010 del 2


Del to av 2010 begynte med Vans farvelfest i august. Vi hadde det veldig gøy med utendørsgymmen på Jordal Amfi og tidenes beste oppfinnelse:


karusellhusken!


Så dro Van til Alaska for å fiske laks på familiens båt og et par uker senere kom jeg etter. Det var veldig veldig bra. Jeg skrev en artikkel for A-magasinet om villaks vs oppdrett og om naturforvaltning i Alaska og i Norge, noe jeg er fortsatt ganske besatt av.


Van fanget fisk og poserte for fotografen.


Jeg var kokk og hadde det fantastisk til sjøs.


Så bar det hjem igjen til Norge, akkurat i tide for Badehusfestivalen som alltid er en av årets fineste begivenheter. Sara var der, og Hanne så klart!


Årets nyvinning var denne hengekøya som kun de tapreste turte å klatre opp i.


Så kom Van tilbake fra den store villmarken og vi gjorde mest mulig ut av Oslo-høsten.


I september kom Priyam på besøk og vi dro på utflukt til Gressholmen.



Så dro vi til fjells og spilte Hvem er jeg. Hanne var sitt store idol, Ronald McDonald.


Vi utforsket fjellheimen og var enige om at fjellet er det eneste stedet å være sent på høsten.

Så jobbet jeg på spreng for å bli ferdig med alle Oslo-plikter før høstens virkelig store prosjekt:


Brooklyn! I tre måneder.


med denne fyren.


Den første helgen sto vi opp klokka fem om morgenen for å være med på Rally to restore sanity. Det føltes historisk men veldig slitsomt.


Det ble november og jeg møtte vidunderlige skapninger i Brooklyn, som Leo.


Og Caroline!


Vi var på en hel del konserter og det er en trend for band i Brooklyn å herje rundt i publikum. Det kan jeg like.


Vi var veldig ofte på Smooch og spiste deres digge vegetarmat.


Jeg flyttet inn i denne genseren og ble der.


Vi feiret Vans bursdag fra morgen til kveld,


med Chris og Tom, blant annet.


Mot slutten av november dro vi bort for helgen og tilbrakte den på en bitteliten bed and breakfast i en bitteliten by i The Birkshires.


Vi var glade for å ha skog og mark rundt oss til en forandring fra brownstones og skyskrapere.


Det ble desember og jeg pakket inn presanger for harde livet.


Og hadde mitt nye Holga-kamera limt til fjeset.


Så dro jeg til California og både jeg og California var glade for å se hverandre.


Og Barb!


John også.


Vi tilbrakte noen dager i Death Valley og har du sjansen, burde du gjøre det samme.


Så var det tid for den årlige julefesten til Vans familie med fra venstre Van, meg, søster Sophie, kusiner Violet og Holly. (Sophie's picture!)


Vi tilbrakte så mye tid som mulig på stranda før det var på tide å ta farvel med California for denne gang. Trodde vi, for nå er vi strandet i LA til over nyttår.

Uansett, 2010 har vært et fantastisk år og i utgangspunktet tenkte jeg at jeg burde takke universet eller hva det nå skal være for det. Men vet du hva, det har vært et fantastisk år først og fremst fordi jeg selv har fått ting til å skje, ting jeg har hatt lyst til lenge men aldri gjort. Det har jeg tenkt å fortsette med i 2011.



Sees da!

torsdag 30. desember 2010

2010, jeg elsker deg del 1

På tide med en oppsummering av året som har gått, som på alle måter har vært et år med toppkarakter: 


Nyttårsaften feiret jeg hjemme på Kampen med et fint lite knippe mennesker, blant annet Hanne...


Og Solveig!


I midten av januar kom Van på besøk for to uker, fra California til minus 25. Han klarte brasene utrolig bra. 


Vi dro blant annet på utflukt til Hovedøya med Anette og mistet siste båt tilbake til byen.


Heldigvis kunne brannvesenet redde oss fra en tragisk død i vinterkulda.


I februar var jeg opptatt med å regissere Disney Killer, noe som var veldig vanskelig og veldig gøy. SÅ fint ble det.



Det ble mars og jeg dro til Texas for å møte Van som var på turné der. Vi tilbrakte en langhelg i Austin og jeg hadde jetlag to ganger på fire dager.


Det var ganske smertefullt men verdt det, så klart. Jiha!


2010 var året for å realisere livsprosjekter, blant annet lagde jeg min første radiodokumentar! Det var ekstremt utfordrende men veldig givende. Jeg var helt frynsete og helt lykkelig om hverandre i de to månedene jeg jobbet med den.


Så var jeg ferdig med dokumentaren min og komplett utmattet, så jeg dro til Spania og Portugal for en ukes tid, for å være med Van på slutten av turneen hans.


Vi hang med Tyson i Barcelona.


Og tilbrakte mange lange timer på motorveien, men hva gjør vel det med selskap som dette.


I slutten av mai var jeg to uker i California og hvis noen lurer på hvor det vakreste stedet på jord befinner seg, kan jeg love at det er i California. Jeg tilbrakte mye tid med enorme Redwood-trær og det har en helt spesiell følelse. En gang vil jeg ha en hage med Redwood-trær men det er kanskje å håpe på litt for mye.


Så ble det norsk sommer og jeg drakk kaffe med min kjære Gunnhild.


Og dro på telttur med Hanne og Van...


Og Øyvind. Og en hel masse mygg og klegg som gjorde sitt beste for å fortære oss.


Ingen sommer uten noen uker i Kragerø. Anette og Solveig besøkte meg noen dager og vi speidet utover havet og utviklet en veldig ufin form for humor.


Åh, savn!


Vi pyntet oss og feiret min reservemormors åttiårsdag i slutten av juli.


Og min lillesøster Hedvigs 22-årsdag, med tupert hår til hennes ære.


Før vi dro til Sverige for en av årets største begivenheter:


Cecilie og Yngves bryllup. Det var gøy og storslagent og veldig romantisk og prikken over i'en i et nesten uovertruffent halvår. 

Oppsummering fortsetter i morgen. Herregud for et år.

(Bilder private unntatt Disney Killer-bildet som er tatt av Oda Solberg, Solveigs bilde av Anette og meg, og konsertbildet av Van, som Julian har tatt)