Vans mamma har en hel bunke med blader for 60-tallets husmødre og å lese dem er litt av en tidsmaskin. Når man får et glimt inn i fortiden skjønner man hvor mye verden har forandret seg på bare noen tiår.
En kjapp analyse: et nytt gulvteppe var toppen av lykke for sekstitallets husmødre. Man kunne bli venninneflokkens midtpunkt med et nytt middagsservise. Det lå stolthet i å ha et støvfritt hjem der putene lå fargesortert. Det gjaldt å holde seg velpleid og nyfrisert til mannen kom hjem fra kontoret.
Selvsagt var det ikke bare det disse damene var opptatt av, men at alle bladene er fylt med annonser som utelukkende er for innredning og kjøkken, sier mye om datidens idealer. Det å være kvinne betydde familie, kjøkken, innredning og servise. Støvtørking. Middagslaging. Målet var å bli godt gift og få seg et pent hjem.
Åh som jeg hadde dødd av kjedsomhet!
Jeg blir gretten når folk sier at feminismen har gått for langt. Feminisme handler ikke om at kvinner og menn skal være helt like, men at hvert individ skal få lov til å velge selv hvordan han eller hun vil leve livet sitt.
Jenter i dag kan fortsatt juble over nytt teppe til stuegulvet, og vi kan fortsatt vie oss til hjem og familie.
Forskjellen er at vi kan velge det selv.
Jeg blar videre og sender et stille takk til fanebærende 70-tallsfeminister som knuste serviset og dro ut i verden.
Endelig en blogg som ikke glorifiserer 60-tallets kvinnerolle! Hurra for deg! Og tusen takk til våre mødre og bestemødre som kjempet for valgfrihet.
SvarSlettI går kjøpte eg boka "Bra damer", der 25 norske, flotte damer fortel i tekst og bilete om kva feminisme og det å vere kvinne tyder for dei. Etter å ha bladd litt i den kjenner eg at eg blir stolt, glad og inspirert. Eg kjenner det same når eg les innlegget ditt.
SvarSlettFolk må slutte å bruke feminist som skjellsord!
Vi treng fleire jenter med bein i nasen. Og vi treng ikkje minst å heie på andre jenter rundt oss. Eg stemmer i saman med Ingrid: Hurra for deg (og Hanne :))! Og hurra for bloggen dykkar!
Men fortsatt skal man barbere leggene for hvis ikke blir det ekkelt, både for mannlige og kvinnelige tilskuere. Har jeg hørt. Hvorfor? Greit nok at det kanskje ikke er så fint med hårete legger, men det er jo ikke mer urenslig enn at menn har hår? Hva synes du, Marte? Kanskje en liten avsporing, men jeg kom på det da jeg så innlegget ditt. Jeg er også glad for at verden har forandret seg, og jeg tror ikke at den har sluttet å forandre seg heller. Veldig spennende. Både med henhold til dyrerettigheter, kvinnerettigheter og menneskerettigheter. Og miljø, og alt mulig. Ja. Lang kommentar - igjen. God kveld! :)
SvarSlettAltså - jeg er spent både når det gjelder "overflatiske" ting som å barbere legger eller ei (som kanskje kan sammenlignes med at man skal være representabel når mannen kommer hjem - eller noen andre skal se), og skikkelig viktige ting, som å ta vare på hverandre og resten av naturen. Og ettersom jeg tenker at alt henger sammen synes jeg også at de "små" tingene er interessante. Hadet!
SvarSlettAmen.
SvarSlett