mandag 31. januar 2011

Haakon Magnus og Albert


I likhet med tusenvis av andre jenter, fantaserte jeg som barn om å bli prinsesse. Denne drømmen kunne bli virkelighet på flere måter. Det var Haakon Magnus, og han var nok også den "mest sannsynlige", siden han var norsk. Minuset var at han verken hadde lyst hår eller pigg. To store drawbacks, med andre ord. I tillegg var han kjeempegammel. Et annet alternativ var prins William. Han var blond, søt og ikke for gammel. Men han var engelsk og jeg hadde aldri vært i England. Og hvordan kan man gifte seg med en prins når man ikke en gang har vært i landet han bor i? I tillegg fantes det en prins Frederik i Danmark (et land jeg hadde vært i opptil flere ganger) og prins Albert i Monaco. Albert var seks ganger min alder, men det viktigste var på ingen måte å gifte seg med en prins. Giftemålet var prisen man måtte betale for å nå det endelige målet: Å bli en prinsesse.

Som en prinsesse skulle jeg først og fremst gå i ballkjoler. Og vil man gå i ballkjoler, må man på ball, og derfor skulle jeg gå mye på ball. Jeg regnet med at ball innebar dansing i mange timer med andre kongelige. Nesten like viktig som ballkjolene, var kronjuvelene jeg skulle bære, og spesielt diamantdiademene. Aldri har jeg vært så oppdatert på edelstener som i min prinsesseperiode. Rubiner og smaragder var fint, men vakrest av alt var safirer. Som prinsesseresearch leste jeg iherdig kongeligdelen i Hjemmet-blader.

Selv om drømmen har ligget død en stund nå (siden jeg begynte på universitetet barneskolen), hender det at jeg tar meg selv i å gjøre ting som jeg sannsynligvis ville gjort mye som prinsesse, som å kjøpe ballkjoler og vinke til ukjente når jeg står på balkonger. Likevel går det stort sett i feil retning. Kjæresten min er ikke kongelig, jeg er så og si aldri på ball og i morgen begynner jeg i ny jobb, og det er ikke som prinsesse.


Hva drømte du om å bli da du var "barn"?


Bilde: Jeg og min bror som prinsesse og konge

Lengte til California-vegetarburritos



Når min californiske kjæreste savner California, er det burritos han savner mest. Han savner det mer enn sol, strender og sin mamma, og jeg håper vi aldri havner i en situasjon der han må velge mellom burritos og meg. Nå savner jeg både California og min californier som befinner seg der for tiden, så hva kan jeg gjøre med det annet enn å lage burritos slik de lages i California! Jeg anbefaler at dere gjør det samme på en Kjøttfri mandag som dette.

Trikset er å bruke frisk lime og koriander, og jeg lover at det er veldig, veldig digg.

Du trenger:

Tortillas
Svarte bønner(ikke kjøp de billigste for de smaker ingenting)
Salsa(se etter en som ikke har vann som første ingrediens...)
Løk
Rømme
Hvitløk
Mango
Avocado
Gulost
Lime
Koriander



Lag guacamole ved å mose avocadoer i en bolle. Ha i lime og hvitløk, ca et halvt fedd per avocado. Smak til med rømme, salt og pepper.

Skjær mangoen i små biter og bland med salsaen - ca en halv mango per glass med salsa. Hvis du har tid kan du jo til og med lage salsaen selv, da er det viktig med gode tomater. Her er en oppskrift.

Varm bønnene på svak varme. Ha tortillaene i aluminiumsfolie og varm dem i stekeovnen.

Finhakk løk og ha i en bolle. Riv ost og skjær lime i små båter, og finhakk koriander.

Og da er du klar til å lage burritoen: Ha noen skjeer bønner på tortillaen, og så i denne rekkefølgen: salsa, guacamole, rømme, løk og ost. Strø over koriander og press saften av en limebåt over det hele. Brett inn på kortendene først, deretter på sidene. Mm, god appetitt!


(Noe annet? Løksuppe, vegetarlasagne eller kanskje Siljes maki!)

lørdag 29. januar 2011

God hippiemorgen



Hver morgen lager jeg et hippiebrygg av en smoothie. Med den i magen holder jeg meg for det meste blid og grei dagen gjennom, jeg får nok energi til å danse innadvendt/utadvendt-dansen når det trengs, og dagen etter veier den opp for litt for mange øl kvelden før. Jeg er sikker på at jeg kommer til å leve til jeg blir 200 år med denne til frokost hver dag. Mange føler for å le når jeg nevner hampprotein og kokosolje, men jeg lover at kombinasjonen av sunt fett og fullverdige proteiner er verdt hippiestempelet man pådrar seg. Spesielt fint for vegetarianere som ikke ellers får i seg så mye proteiner til frokost.

Til to personer: 


En pose frosne blåbær(400 g)
1 banan
soya- eller mandelmelk
saften av en halv lime
4 spiseskjeer ekstra virgin kokosolje
4 spiseskjeer hampprotein
en klype vaniljepulver


Sånn gjør du:

Sett kokosoljen i en bolle med varmt vann så den smelter.

Del bananen i noen biter og ha dem i en blender sammen med blåbærene. Ha i melk så det dekker og litt til, og kjør til det blir flytende. Tilsett mer melk hvis det ikke går rundt. Ha i kokosolje mens blenderen går, hampprotein, lime og vaniljepulver.

Drikk og føl deg som det fryktelig sunne mennesket du er. Gled deg til et to hundre år langt liv.

torsdag 27. januar 2011

Gjør vinteren levelig

Marte spurte i innlegget Farvel New York hva som gjør vinter-Norge levelig for dere. Gunnhild svarte i en kommentar at det beste med vinter-Norge er at man kan glede seg til våren. Først syntes jeg dette hørtes litt deprimerende ut (for ikke å snakke om veldig lite zen), men så kikket jeg på vår- og sommerbildene mine og bestemte meg for at jeg er enig med Gunnhild og at det er langt i fra deprimerende å glede seg veldig til noe. For det gjør jeg virkelig. Jeg gleder meg veldig til våren.


Å sitte ute, i tynne klær, med gode venner og med masse vårglade folk rundt seg.


Se ut av vinduet og rett inn i det blomstrende kirsebærtreet.


Sykle absolutt overalt.


Danse sykkeldansen som en hyllest til det å kunne sykle overalt.


Være i St.Hanshaugenparken, i Sofienbergparken, i Kristparken, i Kampenparken, på Idioten, på Gressholmen, på Hovedøya eller på Langøyene og spise grillet halloumi


og hoppe strikk


og klemme på og klatre i trær.


Det er grønt hvor enn man ser.


Sitte ute og spise frokost mens man leser avisen.


Ha på seg shorts, sitte i en solstol med beina i været og en bok i fanget.


Henge ute hele dagen med de man liker best.


Være ved sjøen så mye som mulig. Danse bryggedansen og lyrisk bryggeballett på kvelden.


Sitte på uteserveringer med lyslenker og utsikt over byen til langt på natt.


Vårtegn som sier at nå den her.


Hva gleder du deg til med våren?

onsdag 26. januar 2011

I tåka


Åh hvilken hjemkomst, å ligge rett ut med omgangssyken! Jeg bruker all min styrke til å lage et blogginnlegg med bildene jeg fikk fremkalt like før jeg dro fra NY. De to siste rullene har kommet tilbake helt blanke, så denne rullen med kornete 800-film ble tatt på veldig slurvete vis så jeg ikke skulle bli alt for skuffet hvis det slo feil denne gangen. Først noen bygninger og noen ting:




Og så noen folk:





Og så det vakreste:


Det siste med Holga Bent Corners som trenger en runde teip på baksiden, resten med Canon A-1.

Hva har dere tatt bilder av i det siste? Legg inn en link for en syk stakkar!

mandag 24. januar 2011

Farvel New York




I kveld tar jeg med meg mine hundre kofferter og drar fra Brooklyn tilbake til Norge og selv om jeg gleder meg til å klemme for eksempel Hanne, er det ganske trist.

Jeg prøver å ikke tenke på den nitti år gamle afroamerikanske damen i nabohuset som sier "Have a good day, baby" når jeg går forbi. Jeg prøver å ikke tenke på utsikten til Manhattan når sola går ned og speiler seg i skyskraperne. Jeg prøver å ikke tenke på det fantastiske hummusutvalget i denne byen, eller hvordan all frukt er stablet i nydelige pyramider i butikken. Jeg prøver å ikke tenke på de fine folka jeg har truffet her og hvordan denne byen er som å drikke inspirasjon til frokost. Jeg prøver hardt å fokusere på badet vårt som ikke har snev av varmekabler og kjennes som å gå inn i en igloo hver morgen, og på radiatoren på soverommet som låter som om noen blir langsomt myrdet i den hver natt.

Jeg prøver å tenke på utsikten fra Tøyenparken og hvor fint lyset er på kjøkkenet på Kampen hver morgen, og på kaffen jeg skal drikke på Java, for jeg orker ikke å tenke på at det er enda mørkere og enda kaldere enn her. Brr!

Andre ting jeg kan glede meg til? Hva gjør vinter-Norge levelig for dere?

Kjøttfri mandag: Pastasalat


Det er mandag og en strålende ny mulighet til å redusere CO2-utslipp ved å ikke spise kjøtt. Det som skiller kjøttfrie mandager fra eventuelle andre kjøttfrie dager er at man får være en del av en verdensomspennende kampanje, et fellesskap av både kjøttspisere, vegetarianere og veganere som sammen ønsker å redusere noen av de ganske skremmende konsekvensene kjøttindustrien har for planeten vår, ved å ikke spise kjøtt på mandager.

Hver mandag legger jeg og Marte ut en ny digg vegetaroppskrift her på bloggen. Forrige mandag var det pære- og blåskimmelostsalat, denne uka er det pastasalat:

Pastasalat


Denne salaten lager jeg omtrent hver uke. Den består av ingredienser jeg så og si alltid har i kjøleskapet, det tar ca. 15 minutter fra du begynner å lage den til den er klar til å spises, også smaker den utsøkt.

Det du trenger er:
pasta
noen never spinat eller ruccola (velg det du liker best, selv foretrekker jeg spinat)
noen tomater, skjært i båter
litt smør
en god del sjampinjonger
fersk mozzarella, skjært i terninger
raspet parmesan
salt
nykvernet pepper

Kok opp pasta. Skjær sjampinjongene i skiver og stek de i smør i en panne. Hvis du har hvitløk og/eller litt hakket fersk persille, kan du steke sjampinjongene i dette også. Smak til soppen med salt og pepper. Bland alle ingredienser sammen og servér i skåler. Har du pinjekjærner liggende, gjør de salaten bare enda bedre. Varm de i så fall opp i en panne og strø over salaten.


Lyst på noe annet? Prøv pasta med kantarell- og rosmarinsmør, pasta med squash og ostesaus eller risotto.

søndag 23. januar 2011

Løksuppe


Jeg har alltid likt løksuppe, er generelt en stor fan av ting som er karamelliserte, men jeg har aldri laget det selv. Før nå. Og det ble himla godt, om jeg må få si det selv.

Man trenger ikke mye:
smør
4 store løk, strimlet
1,6 liter vann med grønnsaksbuljong
en kopp sherry
1 ts sukker
en halv ts tørket timian
3 ss mel
salt
pepper
baguette
revet ost



Først kuttet jeg løkene i tynne strimler, så varmet jeg en klump smør i en stor kjele og stekte løken i smøret på middels varme. Det er dette som er karamelliseringen og man må være litt tålmodig, for det tar litt tid.


Løken skal nemlig steke i ca. 40 minutter mens man rører om og passer på at den ikke brenner seg. På disse minuttene går løken fra å være lysegul til å bli melkesjokoladebrun. Man rører i sukkeret når løken har stekt i ca. ti minutter. Når løken er ferdigstekt rører man i mel og heller i sherry, vann med grønnsaksbuljong og timian, og så skal dette småkoke i ca. tre kvarter.


Når suppa er ferdig smaker man til med salt og pepper, heller den i ovnsfaste serveringsfomer, legger på baguettskiver, strør over med revet ost og setter inn i ovnen på ca. 200 grader til osten har smeltet.

God søndag!

lørdag 22. januar 2011

Danseføljetong # 17: Danser i senga-dansen

De som ikke vet bedre kan komme til å påstå at dette ikke er en dans, men bare hopping opp og ned i en seng. De tar helt feil. Når den danses riktig med sofistikerte hopp og subtile armbevegelser er Danser i senga-dansen en moderne klassiker som garantert vil gjøre deg til festens midtpunkt.


#1: Finn en seng med god spenst. Sjekk at sengebunnen kan tenkes å tåle din kroppsvekt, men la det være et visst faremoment. Dersom du føler deg helt trygg, har ikke dansen den samme berusende effekten. Begynn å gynge forsiktig opp og ned, omtrent som om du stusser noen på en trampoline.


#2: Du vil etter hvert kjenne at spensten bygger seg opp, og da er tiden inne for å lette. Ta sats ved å bøye knærne og føre albuene bakover.


#3: Bre armene utover som om du er en fugl. Svikt i knærne når du lander og gjenta trinn 1-3.


På dette tidspunktet i dansen er det antakelig en hel mengde som beundrer deg, så det kan passe å kaste et forførerisk blikk mot dine tilskuere.




Det blir litt slitsomt i lengden, så det kan være fint å danse vekselsvis Danser i senga-dansen og den mer avslappende Vans dans.


God lørdag!

fredag 21. januar 2011

God helg!


Her er noen ekstremt bra tips for helga:

# 1: I morgen (lørdag) spiller Peter Berry & The Shake Set sin svært så dansbare 60-talls beatmusikk på Gamla. Bildet over er fra da de spilte i bryllupet til en venninne for noen år siden. Det er en av de morsomste festene jeg har vært på, noensinne, mye på grunn av all dansinga.


# 2: Se en film (mens du spiser noe godt). Etter en høst med veldig lite kinogåing, har jeg brukt de siste ukene på å hente meg inn. Noen av filmene har vært elendige (som The tourist), mens andre har vært veldig veldig gode. Mine tre favoritter har til felles at de er hysterisk morsomme, klump-i-halsen rørende, varme, har fantastiske karakterer og handler om moderne familier og gamle vennskap. (To av filmene er også like ved at de har mange grønnsakshagescener. Det kan jeg som grønnsakselsker like). Så har du tid til overs denne helga, anbefaler jeg deg å se The Kids Are Alright, Toy Story 3 og Another Year. Sistnevnte så jeg på kino i går, og i dag har jeg ikke tenkt på stort annet.


# 3: Spis sushi. Mmm, sushi. Jeg er særdeles uoriginal når det kommer til sushi. Det blir alltid kappamaki med avokado, og misosuppe først. Men hvorfor endre vaner når man er så fornøyd med de man har? Eat Sushi & Wok i Akersgata har god og ganske rimelig sushi.


Hva er dine planer for helga?

Sinna elg


I går, midt i den tykkeste skogen:

Han: Se her! Her har det akkurat vært en elg.
Jeg: (litt redd) Tuller du?
Han: Nei, disse elgsporene er helt ferske.
Jeg: Kan elg være farlig?
Han: Ja, de kan jo spidde deg til døde.
Jeg: (ser for meg at jeg blir spidda til døde)
Han: De er farligst når de har unger da.
Jeg: Når er det da?
Han: På våren, tror jeg. Så dette er sikkert bare en sinna ungelg.

torsdag 20. januar 2011

Vintersommerfugler


Her er et aldeles fantastisk tips hvis du, eh, tilfeldigvis er i New York: Dra til sommerfuglhuset på American Museum of Natural History. Der kan man gå rundt i en sal med tropisk temperatur mens det flakser sommerfugler rundt på alle kanter. Vips er man ikke i et grått og vinterkaldt New York, men i en eksotisk jungel.


Niotillfem har en kjempefin guide til resten av museet her. Men sommerfuglhuset er prikken over i'en og kronen på verket og alt det der.


Det er fryktelig varmt og fuktig, så det er lurt å ta av seg noen lag med ull før man går inn. Aller helst burde man hatt med seg strandstol, bikini og en kokosnøtt men det aner meg at det ikke ville vært så populært...

tirsdag 18. januar 2011

Fare!

Noen mennesker liker å leve farlig. De sloss med løver, kjører motorsykkel – uten hjelm, og bruker ikke skjerf, selv når det blåser. Jeg er ikke en sånn person. Jeg har heller et lag ull for mye enn et for lite, jeg er fan av sikkerhetsbelter og spiser ikke mat som kanskje kan vise seg å være muggen. Dette kunne ikke vært meg:


Jeg er derimot mer enn tilbøyelig til å bruke disse geniale snøstormbeskytterne, som noen fornuftige Vermont-damer prøvde en dag i 1939:


Jeg legger min stolthet i å være forberedt på grusomme farer. Derfor føles det så urettferdig at jeg ikke klarer å stå oppreist når det er is på bakken. At jeg faller og faller og i samme sleng knuser ting som er i veska mi.


Derfor dagens tips: Vær forsiktig, kjære bloggleser! Pigger under skoa er ikke bare for pensjonister.

Bilder: Flickr Commons (en gullgruve for oss som elsker gamle bilder).