
I likhet med tusenvis av andre jenter, fantaserte jeg som barn om å bli prinsesse. Denne drømmen kunne bli virkelighet på flere måter. Det var Haakon Magnus, og han var nok også den "mest sannsynlige", siden han var norsk. Minuset var at han verken hadde lyst hår eller pigg. To store drawbacks, med andre ord. I tillegg var han kjeempegammel. Et annet alternativ var prins William. Han var blond, søt og ikke for gammel. Men han var engelsk og jeg hadde aldri vært i England. Og hvordan kan man gifte seg med en prins når man ikke en gang har vært i landet han bor i? I tillegg fantes det en prins Frederik i Danmark (et land jeg hadde vært i opptil flere ganger) og prins Albert i Monaco. Albert var seks ganger min alder, men det viktigste var på ingen måte å gifte seg med en prins. Giftemålet var prisen man måtte betale for å nå det endelige målet: Å bli en prinsesse.
Som en prinsesse skulle jeg først og fremst gå i ballkjoler. Og vil man gå i ballkjoler, må man på ball, og derfor skulle jeg gå mye på ball. Jeg regnet med at ball innebar dansing i mange timer med andre kongelige. Nesten like viktig som ballkjolene, var kronjuvelene jeg skulle bære, og spesielt diamantdiademene. Aldri har jeg vært så oppdatert på edelstener som i min prinsesseperiode. Rubiner og smaragder var fint, men vakrest av alt var safirer. Som prinsesseresearch leste jeg iherdig kongeligdelen i Hjemmet-blader.
Selv om drømmen har ligget død en stund nå (siden jeg begynte på universitetet barneskolen), hender det at jeg tar meg selv i å gjøre ting som jeg sannsynligvis ville gjort mye som prinsesse, som å kjøpe ballkjoler og vinke til ukjente når jeg står på balkonger. Likevel går det stort sett i feil retning. Kjæresten min er ikke kongelig, jeg er så og si aldri på ball og i morgen begynner jeg i ny jobb, og det er ikke som prinsesse.
Hva drømte du om å bli da du var "barn"?
Bilde: Jeg og min bror som prinsesse og konge
















































