mandag 30. mai 2011

Kjøttfri mandag: Ferdigpizza

Flaks for meg så er den eneste ferdigpizzaen jeg liker, også den billigste. Har man 16 kroner får man kjøpt Euroshoppers Pizza Margherita på Rimi eller Ica. Alene er den ganske kjedelig, men sammen med for eksempel sopp, kokt asparges (som man får til spotpris for tiden) og ruccola, som jeg hadde på denne gangen, er den faktisk skikkelig digg. Og veldig lettvint.

God kjøttfri mandag!

Sehr gut


Lørdag til søndag befant jeg meg i Tyskland, der jeg spiste frukt og grønt uten ekoli-hemninger og hang med denne gjengen. Van og Bruse.


Og Niko, som sammen med Sigmund utgjør Vans nye band, Waters. De skulle spille sin aller første offisielle konsert på Immergut-festivalen og det var en nervepirrende og fantastisk affære.


Jeg var med som korjente, men hadde også mitt eget crew som dere ser på dette bildet. To blide b-boys.


Etter en kjapp falafel-lunsj i Berlin kjørte vi til Immergut som er en nydelig, liten festival ute i tjukkeste skogen i tidligere Øst Tyskland. Backstageområdet bestod av gamle vogner og togkupeer, det så ut som en sigøynerleir blant furutrærne.


Waters holdt passende nok til i denne blå vogna, som var dekorert med maritime motiver.



Trommis Sigmund dukket også opp til et heller stusselig måltid som besto av rødbeter, mais, et par gnocchi og noen ruccola-blader.


Så helte vi flaskeøl over i plastglass og tok en runde på festivalområdet, noe som ga meg veldig lyst til å dra på festival igjen.


Guttene inspiserte scenen der vi skulle spille mens jeg hang med bandet mitt:


The ekstremt bras.

Resten av kvelden var full av mygg som langsomt tappet oss for blod, settlister som ble skrevet og omskrevet og en hel del nerver, men til sist en veldig veldig fin konsert med et helt fantastisk publikum. I morgen slippes Waters' aller første låt her, så følg med!

søndag 29. mai 2011

Å fly eller ikke fly

Miljøvernminister Erik Solheim var nettopp på radioen og kunne fortelle at han ikke lever spesielt miljøvennlig, siden han flyr så mye. Og noe av det mest miløuvennlige man kan gjøre er å fly. Likevel mente Solheim at all flyingen hans burde være tilgivelig, siden han faktisk fløy som en del av jobben for å gjøre miljøet bedre. Dette fikk meg til å lure: Hva med alle oss andre, vi som ikke arbeider for å redusere klimautslipp hver gang vi flyr, hvor mye kan vi fly?

Selv flyr jeg mellom tre og fem ganger i året (tur/retur), og aldri så langt, alltid i Europa. Jeg har lenge tenkt at dette bør være greit. Mange flyr jo mer. Ikke har jeg bil heller, og ved å være vegetarianer gjør jeg jo litt for å begrense klimautslipp. Likevel har jeg dårlig samvittighet. Gjennomsnittsnordmannen flyr 2,3 reiser (en vei) i året, altså mye mindre enn meg. Det finnes også mer og mindre gode grunner for å fly ofte og fly langt. Mange har ingen innflytelse over hvor ofte de flyr i forbindelse jobben sin. Andre har familie, kjærester og venner som bor langt unna, som de forståelig nok vil se en gang i blant. Hadde mamma flyttet til Australia, hadde jeg besøkt henne så ofte jeg kunne. Men sånn det er nå, bor heldigvis alle mine kjære nokså nært.

I gamle dager fløy man sjeldent, fordi det var dyrt. I dag har alle råd til en svipptur med Ryanair. Dessuten finnes det tusen gode grunner til å fly, mens bare ett, litt abstrakt, motargument, –miljøet. Et alternativ er å kjøpe klimakvoter, men noen mener dette bare er å kjøpe seg avlat.


Så spørsmålet er vel egentlig ikke om man skal fly eller ikke fly, men hvor mye man kan fly hvis man skal kunne kalle seg miljøbevisst? Hva sier dere?


Bilde: Flickr Commons

fredag 27. mai 2011

Blomster


Det jeg liker minst med voksenlivet, er at jeg har for lite tid til å se de menneskene jeg liker. Sånn som Hanne for eksempel. Så da vi endelig møttes for noen dager siden etter en traavel periode, tok vi godt tak i hverandre. I voksenlivet gjelder det å gjøre det ordentlig når man først sees.


Vi drakk byens beste kaffe på Java. Hanne hadde fine strømpebukser for anledningen.


Jeg hadde pyntet meg med en fin kjæreste, for anledningen på riktig kontinent.


Så trasket vi gjennom byen, og på disse bildene kan dere se at både Hanne, Van og jeg har det amerikanerne vil kalle swagger. Legg også merke til at Van er en ekstremt grei kjæreste som villig bærer veska mi når jeg kjenner meg litt lat.


Målet var Hannes leilighet på Fredensborg og dette vakre dyret:


Muskatt. Hannes nydelige fosterkatt. Jeg har på følelsen av at han kommer til å figurere mye på denne bloggen i fremtiden. Jeg har dessuten planer om å trosse voksenlivet og se de menneskene jeg har lyst til å se mye mer aktivt i ukene som kommer. Og når jeg ser dem skal jeg gjøre det grundig, litt som Hanne og Muskatt på det siste bildet.

God helg kjære lesere!

onsdag 25. mai 2011

Kjøp og cellulitt

Det finnes alltid en ny kroppsgreie vi jenter kan skamme oss over, hvis vi bare blir gjort oppmerksomme på det. Og takk og lov for det. Hadde jeg ikke blitt fortalt hvor heslig ekkelt tommelskrittet mitt egentlig er, hadde jeg sannsynligvis fortsatt med å vise det fram i full offentlighet, som om det var den naturligste ting i verden. Nå som jeg vet, derimot, kan jeg både skjule det og gjøre det jeg kan for å redusere hesligheten.

En annen ting jeg burde vært dødelig flau over for lenge siden, men som jeg desverre ikke har tenkt på før nå, er albuevalken min. Tenk at jeg har gått rundt blant folk, seende ut sånn her! Heldigvis ble jeg nylig påminnet av Steven Colbert at den sikreste veien til økonomisk sikkerhet jo er å finne på nye ting (skammovasjoner) kvinner kan føle seg usikre på, for så å selge oss løsningen på problemet. Dette betyr at jeg forhåpentligvis kan finne både tommelskrittvoks og albuevalkekrem i butikken snart.


Jeg opplever en Colbert-revival for tiden! Sjekk han ut her.

mandag 23. mai 2011

Anettes ertesuppe


Her i Oslo er det perfekt suppevær, ikke grillevær, og siden jeg nettopp ble servert en knallgod suppe hos min kjære venn Anette, tenkte jeg dere kunne få oppskriften på den i dag. Som bonus er den også kjempebillig i disse skattebetalende tider, frilansere dere vet hva jeg snakker om.

Suppa har jeg ikke noe bilde av, men derimot av Anette og suppa er like god som hun er søt. Så dere kan tenke dere selv.


Anettes ertesuppe, fra Anette:

1 rødløk
1 chili (fra mammas drivhus i lofoten, men ikke-mamma-dyrket funker også)
2 fedd hvitløk
2 pakker med selskapserter, frosne (a 250 gram - men man kan fint bruke litt mer erter også)
1 pakke ruccola
ca 1 liter vann (tror jeg, pleier å fylle den blå og hvite gryta - tipper det er ca én liter)
grønnsaksbuljong
salt og pepper
parmesan

Hakke løk, chili og hvitløk og surre i gryte på medium varme. Ca fem minutter.
Ha i erter, la surre litt. Deretter tilsette salt og pepper, helle over vann med buljong.
La småkoke i ca tyve minutter, for så å mose det hele med stavmikser.

Servere med parmesan.
Ikke-laktoseintolerante kan selvsagt også ha i rømme eller creme fraiche eller hva de nå bruker av hvite melkeprodukter.
Litt brød ved siden av for den som ønsker det.

God kjøttfri mandag!



(Tydeligvis er Anette en dame som får fram kyssetrangen i både Hanne og meg. Kanskje det er fordi hun lager så gode supper.)

søndag 22. mai 2011

Flyttetips

Om det er snakk om et lite helgebesøk eller permanent flytting, og om man er katt eller menneske, tror jeg man kan lære mye av Muskatt sine innflyttingsrutiner. Kort sagt gjelder det å finne ut så mye som mulig om de man skal bo hos.

#1: Strekk deg så lang du er og forleng halsen din så mye du kan for å få en slags oversikt over hvordan det ser ut på dette nye stedet.

#2: Let etter lapper som kan gi et hint om hva slags mennesker de du bor hos er. Er de lovlydige borgere eller er de morderiske kriminelle?

#3: Vil du vite om de du bor hos bærer på mørke hemmeligheter? Let under senga. Der finnes alltid svaret.

#4: Hva de spiser sier mye om hvem de er. Er det snakk om vegetarianere eller spiser de andre firbeinte? Studér kokebokhylla nøye.

#5: Ta en titt i klesskapet til de du bor hos, og hvis du får plass, legg deg inni det. Her kan du også gjemme deg dersom det viser seg at de du bor hos faktisk er mordere.

#6: Sist men ikke minst, finn ut om dette er et sted du kan få et avbrekk fra hverdagens kjas og mas. Jo flere steder du får til å sove, jo bedre!

lørdag 21. mai 2011

Skrotnisse-Van


Vans mamma har sendt meg en artikkel fra lokalavisa som ble skrevet om Van i 1991, da han var seks år og mildt sagt spesiell. Han var ikke opptatt av å leke eller å spille tv-spill som vanlige barn, nei da, han likte å samle skrot og organisere det. Se her:

One man's trash is definitely another man's treasure. A collector of Kodiak treasures is Van "the Man". "The Man" is 6 and 1/2 years old. His mother Barbara, says he has been an organizer and collector since he was a baby.

Van's idea of play has always been organizing items by size, color and kind. This year is the "shiny metal collection", "beach glass collection" and the impressive spent-fireworks collection. The junk metal, including nuts, bolts, and a mixed assortment he collects, is carefully washed and organized. Although he can sell the metal at B & B Recycle on Selig Street, he hates to part with it, Barb said.

To Van joy is in the collecting and organizing, according to Barb. "He'll either be an accountant or own a junk store".

Heldigvis har det skjedd et og annet siden det. Tror jeg da. Eller kanskje han samler og organiserer skrot i hemmelighet?? Hm...


Med lillesøster Sophie.

torsdag 19. mai 2011

Hils på Muskatt!

Muskatt er katten til Ida Victoria, og i en stund framover skal denne nydeligste av pusekatter bo hos oss. (Grunnen til dette kan dere lese om her). Muskatt er en katt av typen britisk korthår og har verdens mykeste pels.

Så langt forholder Muskatt seg litt avmålt til hele denne nye situasjonen med å bo hos noen ukjente, og gjør seg kjent ved undersøke hver krik og krok. Håper han kommer til å trives!

onsdag 18. mai 2011

Turer i skog og mark






Er på radiokonferanse i Nederland, analyserer radio ti timer i strekk, leengter ut i skogen og opp i trærne.

mandag 16. mai 2011

Kjøttfri mandag: Vegetarpizza


Det er få ting jeg har laget så mye som hjemmelaget pizza. Jeg begynte i 12-årsalderen, og har egentlig bare fortsatt å lage det med jevne mellomrom. Heldigvis har pizzaene endret seg en god del siden jeg var tolv. Da bestod de alltid av kjøttdeig og Toro pulverblanding (yak!). Nå er de derimot alltid kjøttfrie og består ofte av en egenlaget saus og grønnsaker (nam!). Som barn ble de som regel spist på lørdagskvelden mens hele familien satt samlet foran tv'n og så på Tande P og Dan Børge. Nå spiser jeg det når som helst, for eksempel på en mandag som i dag.

Du trenger:
6 dl hvetemel
ca. 2 dl vann
litt olivenolje
50 g tørrgjær
salt

noen tomater, finhakka
et par hvitløksfedd
olivenolje
friske urter
salt
pepper
litt finhakka chilli
sopp
aubergine
raspet jarlsbergost


Bland mel, vann, gjær, olje og salt, dekk til deigen med et håndkle eller plastfolie, og sett til side. Stek hvitløk og chilli i olje i en kjele, tilsett tomatene og la det koke litt. Hvis du har noen ferske urter, ta i det óg. Selv brukte jeg oregano, basilikum og bittelitt rosmarin denne gangen. Sleng på de grønnsakene du liker best. Selv har jeg en greie for aubergine og sopp. Auberginen blir forresten best hvis du skjærer den i skiver, legger skivene på tørkepapir og strør litt salt over. Dette får vannet til å piple ut, og smaken blir enda mer kremete og god. Mmm. Kjevle ut deigen, ta på tomatsausen, strø på osten og legg på grønnsakene. Sett inn i ovnen og la den stå der til osten er gylden.

God kjøttfri mandag!


Frister ikke pizza? Prøv Koffeine sin daalsuppe, Grønn hverdags' ribolita, eller Silje sine stekte grønnsaker med nachos.

søndag 15. mai 2011

Come another rain down.

I dag er tydeligvis dagen hele byen skal vannes. Det øsepøseregner! Og da har man egentlig bare to muligheter. Enten kan man sitte inne å se på film mens man spiser noe godt, som for eksempel hummus eller eplepai, eller så kan man lære av tidligere filmer og utnytte den strålende muligheten regnvær faktisk er. For når regnet er så kraftig og lager så mye lyd som det gjør nå, kjennes det ut som at det vil noe.

For eksempel kan det hende at regnet vil at du løpe ut i det og si til din utkårede I love you most ardently, slik en gjennomvåt Mr. Darcy sier til Elisabeth i Pride and prejudice. Evenetuelt kan du dra på rotur og ha latterkrampe slik Noah og Allie gjør i The Notebook. Hvis du vil, kan du også konfrontere din ropartner med noe du har grublet på i mange år. Regnværet vil gjøre denne konfrontasjonen ekstra dramatisk.

Hvis du foretrekker dansing fremfor dramatikk når det regner, kan du jo ta med deg dine nærmeste venner og å arrangere gruppedansing i det skumleste nabolaget du vet om, slik de gjør i Step Up 2.

Hvis ingen av disse forslagene frister, kan du gjøre som jeg gjorde halv fem i natt, nemlig å sykle en halv mil i regnet. Jeg var søkkvåt da jeg kom hjem, og det var en av de fineste sykkelturene jeg har hatt på lenge.

God søndag!

lørdag 14. mai 2011

A girl's best friend


De fleste jenter drømmer om å eie en ponny - jeg drømmer om å ha en elefantsel til bestevenn. Åh, spesielt i disse dager når jeg holder på å gå på veggen av stress og travelhet, jeg trenger en tre meter lang, myk og tjukk sel å klemme på.


Neste gang jeg er i California skal jeg dra på stranda med et halsbånd og velge meg en, for der ligger elefantselene strødd og snorker høyt. De er helt utmattet etter å ha svømt til Alaska og tilbake.


De feller pelsen sin mens de er på California-ferie, og jeg kjenner at jeg foretrekker en som er ferdig med fellingen. Kanskje den til venstre, for jeg liker grå dyr aller best.


Jeg skulle tatt den med hjem men i blant skulle vi dra til stranda så den kunne kose og eller sloss med de andre elefantselene i blant. De orker å være sinte i omtrent ti sekunder, så sovner de igjen.


For det meste ligger de tett inntil hverandre og hviler ut, og jeg kjenner i hele meg at hvis jeg kunne ligget i skje med dem, eller kanskje bare på tvers over magen på min helt egen elefantsel, ville jeg klart meg mye bedre gjennom det ville mai-stresset.


Jeg tror jeg skal kalle den Rufus. Min beste venn.


(Forresten ble en del kommentarer slettet under Bloggers nervøse sammenbrudd de siste dagene, det er ikke vi som har sensurert dere, så vet dere det :))

Veggisgrilling

Jeg må innrømme at jeg blir litt dårlig av hele grillsesongen. Det er den tiden av året det er kjøtt overalt. På reklameskilt, i annonser, i matreportasjer, på menyer og på de tusen engangsgrillene i parken. Og desverre ser det ikke ut til at det økte kjøttforbruket fører med seg noen økt bevissthet rundt kjøttproduksjon og dens konsekvenser for dyr og miljø. Snarere tvert om. Og siden grilling i så stor grad er forbundet med pølser, koteletter og hamburgere, er det lett å glemme at det finnes masse gode vegetariske grillalternativer.

Min favoritt er marinerte grønnsaker på grillspyd. Lett å lage, og både kjempegodt og sunt. Ta de grønnsakene du liker best (for min del blir det sopp, aubergine, paprika og squash) og skjær de i store biter. Lag marinade av litt revet sitronskall, 1 ss malt spisskummen, 1 ss gurkemeie, 2 pressede hvitløksfedd, skrelt og revet ingefær, en halv finhakket løk, en ts kanel, noen ss sukker og halvannen dl peanøttolje. Aller helst bør grønnsakene ligge i marinaden i noen timer i kjøleskapet, men man kan også bare pensle på, rett før grilling. Ta grønnsaksbitene på grillspydene, grill og nyt!

Spises gjerne på Bygdøy mens man ser på solnedgangen og feirer at man faktisk overlevde timene uten dagens outfit og dagens frokost i forbindelse med blogger.com sin nedetid ;)