Ville dyr og laserstråler

Husker dere at jeg fortalte om innspillingen av Rumble in Rhodos sin musikkvideo tidligere i sommer? Jeg har visst glemt å fortelle det, men nå er den altså ferdig! Det er hippier, ville dyr, laserstråler og slow motion afrikansk dans i skjønn forening. Og hvis dere titter ekstra nøye, så klarer dere kanskje å skimte meg i det jeg gjør min debut i på YouTube, – som statist i ca. ett sekund.

Kjøttfri mandag: Borscht

Kjøttfri mandag er virkelig et vinn-vinn-opplegg. Man får spise sunn og god mat, samtidig som man slipper å ha dårlig samvittighet for å ha støttet en industri som behandler dyr som kylling og gris veldig dårlig.

Denne mandagens kjøttfrie rett er den ukrainske klassikeren borscht. Lag gjerne mer enn du trenger, for borscht er en suppe som er veldig god å varme opp igjen, både to og tre ganger.

Du trenger:
400 g skrelte rødbeter
50 g smør
1 løk, hakket
1 gulrot, skjært i små biter
2 selleristilker, skjært i små biter
1 laubærblad
1,5 liter grønnsaksbuljong
2 poteter, skjært i terninger
4 hvitløksfedd, pressede
2 ss eplecidereddik
1 ss sukker
nykvernet pepper
salt
rømme

Skjær ¾ av de skrelte rødbetene i små terninger og rasp resten. Smelt smør i en stor kjele, og stek løken på svak varme i ca. 5 minutter. Ha i gulrot, rødbetterninger og laubærblad, og stek i ca. 10 minutter. Ha i litt grønnsaksbuljong dersom grønnsakene begynner å bli tørre.

Ha i resten av grønnsaksbuljongen og potetene og la det småkoke i et kvarter. Ha deretter i hvitløken og de raspede rødbetene. Kok i ca. 10 minutter, til alle grønnsakene er myke.

Ha i eddik, sukker, pepper, litt salt og smak til. Server med rømme og med brød ved siden av.


God mandag!

Californiasommer, farvel

Glemte å si det, California er over for denne gang, seks uker med utsikt til det vakre Stillehavet, appelsintrær i hagen og falker i lufta og knirkende eukalyptuslunder og mennesker som sier hi og how are you på gata og morgenstunder på terrassen med Van mens vi ser på hakkespetter og drikker kaffe og har veeldig dype samtaler. Det har vært en merkelig sommer og en trist en, men også en helt nydelig.

Dette er meg på dag én og siste dag i California denne sommeren og etter seks uker hadde jeg lave skuldre og godt humør og følte meg nesten helt klar for å møte høsten. Jeg gleder meg til sene middager med venner og til at trærne skal skifte farge, og til fjellturer og den skarpe, klare lufta. Og til skjerf og høyhalsa gensere og første dag i kåpe.

Holder på følelsen av sommer og California og gleder meg til vi sees igjen. Farvel Californiasommer, velkommen høst! Håper vi blir gode venner.

Hurra for Marte!

Som noen av dere kanskje vet, jobber min kjære medblogger Marte i Radiodokumentaren i NRK P2. Og det har seg slik at hun er en særdeles dyktig radiodokumentarist. Så dyktig, faktisk, at hun i går ble nominert til hele to radiopriser: Prix Europa og Prix Radio.

Gratulerer Marte!

Texas California

Jeg liker å oppsøke ur-amerikanske ting når jeg er i USA, som for en stund siden da Van og jeg dro til California Mid-State Fair, det er en slags krysning mellom tivoli og dyrsku, der cowboykledde bønder konkurrerer om å ha de fineste grisene mens barna deres spiser sukkerspinn og kjører karuseller til de kaster opp.

Vi tilbrakte et par timer i tivolidelen uten å trenge å ta en eneste karusell, mens vi så på alle de sukkerhøye barna som hadde det utrolig morsomt.

Det holder ikke å gå bort til karusellen, man må løpe så fort det går an. Åh, den følelsen av å komme langsomt opp rulletrappa på Tusenfryd og se karusellene komme til syne og den lykkelige dagen da søsteren min og jeg vant en turkis og rosa kaninbamse som var omtrent dobbelt så stor som oss. Jeg tror vi kalte den Natasaha, av alle ting.

Drikkepause i 30 graders varme må også gå så fort som overhodet mulig. De hadde det stort sett fryktelig travelt med å ha det gøy.

Det var mange ting å bli sukkerhøy på, blant annet kandiserte epler, frosne bananer, sukkerspinn og karamellisert popkorn. Amerikanere kan sitt snop. Selv er jeg mest fan av taffy. Mm.

Til et tivoli hører jo også ulike ting man kan kaste for å vinne for eksempel kjempekaniner. Det klødde i kastearmen til Van da han så denne pitchebåsen, men han bestemte seg for dartpiler og ballonger i stedet.

Jammen vant han ikke en nydelig premie til meg også:

Ikke akkurat noen kjempekanin, men litt pynt til Vans elskede van, Felix.

Fra tivoliet gikk vi over til dyrskudelen, der omtrent åtti prosent av publikum var kledd sånn som denne karen, og der man kunne se lassokast- og kalvefangingskonkurranser.

Texas midt i California.

Det var også et spennende utvalg av snacks, blant annet sjokoladedekket bacon og frityrstekt snickers.

Vi holdt oss til grøntfôret og ga litt av det til noen utstilte sauer. Ny lærdom: sauemuler er veldig myke.

Jeg var også veldig begeistra for grisene som sov med trynene langt ned i sagmuggen, så det sto opp en sky av sagmugg hver gang de pustet ut.

En strålende dag på alle måter, som ble rundet av med milkshake i sola.


Har dere vært på noen fine utflukter i sommer?

Sitron- og artisjokkpesto

(Artisjokkblomster!)

Mm, en ny yndlingsrett! Pasta med sitron- og artiskjokkpesto anbefales på en kjøttfri mandag som denne, på en hvilken som helst dag når jeg tenker meg om.

Til to personer, minst:

En boks hermetiske artisjokker

En sitron(skall + saft)

To fedd hvitløk

En neve pinjekjerner eller valnøtter

Noen biter parmesan

Olivenolje

Timian

Salt og pepper

(Dette var kanskje litt omtrentelig, men det gjelder å smake seg fram og lage den sånn man selv synes er bra, ikke sant!)

Ha alle ingrediensene minus olivenolje og krydder i en food processor og kjør dem sammen en kort stund - det skal ikke være helt mos. Ha i olje til du får en tykkelse du liker. Salt og pepper. Servér til spaghetti med frisk timian på toppen. Mm! Bør spises samme dag, ellers mister den bare smaken.

Andre middagstips: vegetarmaki, vegetarpizza eller vietnamesisk nudelsalat.


God middag, og dere: tusen takk for at dere leser bloggen vår og for at dere legger igjen kommentarer! Vi blir glade for hver eneste en.

Kajakk

Nå skal jeg snart slutte å mase om ferien. Det er hverdag igjen. I alle fall er det det for meg, og egentlig er det helt i orden. Tidlighøst i Oslo, med den friske lufta, de lyse kveldene, og Premier League som starter igjen, er kanskje min favorittårstid.

Men før høsten tar helt overhånd både i byen og her på bloggen, tenkte jeg å dele med dere min favorittdille denne sommeren: Kajakk!

Min strålende kajakkpartner, som ble like frelst på kajakk som meg, var min gode venn Therese.

Vi padlet på elva Argens, som til tider kunne minne om en mini-Amazonas, med hengende trær, grønt vann og en intens varme. (Jeg må innrømme at jeg aldri har padlet på Amazonas, eller vært i en regnskog, eller i Brasil, for den saks skyld, men det er omtrent sånn her det ser ut der i mitt hode).

Dette er meg tilfreds.

I likhet med Amazonas, er det et yrende dyreliv ved elva Argens. Vi så flere otere, en knallblå fugl, flere ender og masse øyenstikkere. Vi speidet etter skilpaddene, som visstnok også holder til i området, men de så vi desverre ikke.

Første padledag, var det bare meg og Therese på hele elva, og det var en ganske så meditativ tur der vi følte oss i ett med naturen. Andre padledag var det meg og Therese, og halve Roquebrune som var ute og padlet, og vi følte oss ikke i ett med noe som helst. Men begge var fine turer, altså. Er jeg i en kajakk, er jeg glad, er mitt nye motto.

Det er ingen følelse like god som å ikke ville være noe annet sted enn der du er akkurat der og da.

Målet med turen var et lite vann ved foten av Le Rocher, der vi badet, spiste baguetter...

og bedrev karate/ gikk på vann/ splæsja i vannet.


Hva slags diller hadde dere i sommer?

Roquebrune-sur-Argens

De siste to ukene i sommerferien var jeg i Roquebrune-sur-Argens, som betyr noe sånt som den brune steinen ved elva Argens. Roquebrune er en yndig, gammel landsby, og jeg tipper det ser ganske likt ut der nå, som det gjorde for mange hundre år siden. Bortsett fra at nordmenn som meg går rundt i de små smugene med de skjeve husene og tar bilder av alle kattene og hundene de ser. Det var kanskje ikke så vanlig på 1600-tallet. Eller, hvem vet?

Når man møter andre roquebrunere på gata i Roquebrune, så ønsker man dem en god dag eller en god kveld. Ingen er ivrigere på denne hilsingen enn meg. Hyggelige hilsener fra fremmede mennesker er nemlig noe av det beste jeg vet. Jeg har derfor tenkt å innføre denne gesten i Oslo.


God kveld, kjære alle lesere!

Kjøttfri mandag: Mozzarellasalat

På en typisk dag i Frankrike er det gjerne mozarellasalat til lunsj og salat med ovnsbakt chevre til middag. Dagen etter spiser jeg gjerne akkurat det samme. Jeg blir visst aldri lei disse saftige salatene.

Du trenger:
en mozzarella
to tomater
litt salat
en avokado
balsamicoeddik
olivenolje
sukker
noen brødskiver

Skjær mozarellaen og tomatene i skiver, legg skivene på en tallerken, annenhver mozzarella og annenhver tomat. Skyll salat, skjær salat og avocado i biter og legg på tallerkenen. Bland 50/50 eddik og olje med 2 ts sukker. Hell dressingen over salaten. Velbekomme!


Har du lyst på noe litt er mettende? Prøv for eksempel sommerruller, massaman curry eller jordskokksuppe.

Øya

For sjuende år på rad har jeg vært på Øya-festivalen. Mye har vært som det alltid har vært, mye har vært forskjellig. Fuglene har, som de pleier, fløyet i v-formasjon over festivalområdet, på vei til varmere strøk. Oslo by, derimot, endrer seg for hvert år, og ser mer og mer ut som en gigantisk byggeplass.

Årets beste danser var uten tvil Sharon Jones.

Når ens faste festivalpartner er i California, er det lett å gå seg bort i folkemengen, og føle seg litt alene, selv med tretti tusen mennesker rundt seg. Heldigvis var min søster Ingunn der.

Bra konserter: Warpaint, Lukestar, The Jayhawks, Jens Carelius, Sharon Jones & The Dap-Kings, Rumbe in Rhodos...

og Sebadoh.

Konfetti er gøy!

Takk for denne gang, Øya. Kanskje sees vi igjen til neste år.