Kjøttfri mandag: Pasta med kremet persillesaus

Jeg har pastadilla for tiden, og har lyst på pasta sånn ca. hele tiden. En annen sak jeg ikke ser ut til å få nok av nå om dagen, er persille.

For å lage pasta med kremet persillesaus trenger du:
fersk tagliatelle
olivenolje
to fedd hvitløk
en håndfull persilleblader
revet skall av en sitron
matfløte, sånn ca. 2 dl
finraspet parmesan (helst med mikrobiell løpe)
eplecidereddik
salt
pepper

Skyll og hakk persille, finhakk hvitløk og rasp litt sitronskall.

Stek hvitløk i olivenolje i en panne i et par minutter. Tilsett persille og fløte og la det koke opp. Smak til med sitronskall, eplecidereddik, salt og pepper. La det småkoke i noen få minutter mens du rører rundt. Hvis sausen blir for tykk, kan du ha i litt vann. Ha i litt av den finraspede parmesanen og sett sausen til side.

Kok opp tagliatellen i en kjele.

Bland tagliatellen med sausen og servér med parmesan, nykvernet pepper og noen persilleblader.

På toppen av Potrero Hill

På listen over ting jeg liker ligger utsikt veldig høyt. Når jeg kommer til et sted jeg ikke kjenner, er første prioritet å dra til et høyt sted for å skue utover. Et av mine livsmål er å ha et hjem med utsikt, helst over havet men en vakker by eller en dyp skog kan også gjøre susen. Og om vi ikke akkurat har utsikt fra stuevinduet i det nye hjemmet vårt, så ligger det på toppen av en bakketopp med utsikt til å dø av, Potrero Hill.

Det er så bratt at det står varselskilt på hvert gatehjørne og det er lett å få dødsangst av alle nedoverbakkene. Men hva gjør vel det når man har panoramautsikt over sentrum fra den ene siden av kvartalet, og over San Francisco Bay og Oakland fra den andre? Og hvis man klatrer opp på taket vårt ligger hele resten av byen der og får meg til å lure på hvorfor jeg noen gang skulle ville bo et annet sted.

Det er et perfekt sted for solnedganger,  vin og bjørnebær.

Noen er litt kaldere enn andre, det hadde kanskje vært mer passende om det var halvdelen fra California.

Men der sitter vi i alle fall, og tenker smarte tanker mens vi ser på utsikten fra Potrero Hill og himmelen slår til med sånne solnedganger som dette:

Utsikt, check!

Hjem

Vi har fått et hjem! Akkurat idet jeg trodde at det kom til å klikke for meg hvis jeg måtte bo i koffert én dag til, dukket den perfekte leiligheten opp og ble vår. Van som turnerer så mye med bandet sitt har ikke hatt noen fast bopæl de siste fem årene og jeg har levd et lignende sigøynerliv selv siden vi ble sammen. Jeg kan love at det er et slitsomt levevis.

Leiligheten er definitivt gammel og definitivt slitt men det veier den opp for på mange måter. Dere skal få en rundtur så snart vi har pakket ut pikkpakket. Å ha et eget hjem dere! Jeg liker det.

San Francisco #1

Jeg har ikke forsvunnet helt, hvis det var noen som trodde det! Men de første ukene i San Francisco har gått med til å ha bronkitt, noe som antakelig var en protestaksjon fra immunforsvaret mitt etter at jeg var litt overambisiøs med å flytte til USA og ha julestri på samme tid. En slags Occupy Marte Solbakken-aksjon om du vil, det er jo i grunnen ganske passende her i aksjonismeland.

Men nå, nå er alt så mye bedre.

Har til og med ork til å gå i parken. 

Jeg kjenner det på meg, dette blir bra.

Topp tre

Mine topp tre favoritter akkurat NÅ:

Sol, snø og sjø på Bygdøy, og små hunder som skuer utover stranda

En tankefull Muskatt

At appelsinene er veldig saftige og gode for tiden



Hva er deres favoritt for øyeblikket?

Kjøttfri mandag: Fylt paprika

Nytt år, nye kjøttfrie muligheter! Ikke bare er vegetarisk kost godt, man sparer også miljøet og bidrar til mer dyrevelferd i samme slengen. Ikke verst til noen usle paprikaer å være.

Til dagens rett trenger du:
3 gule paprikaer
olivenolje
1 løk, hakket
1 ts chilli, finhakket
2 hvitløksfedd, pressede
1 squash, skjært i biter
en håndfull cherrytomater, hakket i to
1 ts tørket oregano
1 ss rødvinseddik
1/2 ss kapers, finhakkede
2 ss sorte oliven, finhakkede

Skjær toppene av paprikaene og fjern frø og det hvite inni. Pensle dem med olje, strø salt og pepper over og stek de midt i ovnen på 200 grader i ca. et kvarter til de begynner å få farge. Ta de ut av ovnen.

Stek løken i olivenolje til den er gylden og myk. Tilsett chilli og hvitløk og stek i noen minutter til. Så kan du tilsette squasen. Jeg liker forøvrig hvordan squash går fra å være litt kjedelig til myk og smaksrik når du steker den. Ha på lav varme og rør rundt. Tilsett tomatene og legg på lokk. La det stå på svak varme i ca. ti minutter til tomatene er myke.

Tilsett oreganoen. Har du fersk oregano, er det enda bedre enn tørka.

Tilsett eddik, de hakkede olivenene og den hakkede kapersen. Kapers og eddik er to av mine favorittingredienser, men de kan lett overdøve enhver annen smak, så pass på å ikke få for mye av noen av delene.

Fyll hver av paprikaene med fyllet og ta på lokket. Stek de i ovnen på 200 grader i et kvarter. Server. Velbekomme!


Hvis ikke paprika frister i dag, kan du jo prøve linsegryte (som jeg faktisk sitter og spiser mens jeg skriver dette), butternut squash-suppe eller massaman curry.


Godt kjøttfritt nytt år!

Smått og gammelt

Det er kone til en steinrik handelsmann i Amsterdam på 1600-tallet man skulle vært! På Rijksmuseum i Amsterdam har de noen helt fantastiske dukkehus, som tidligere har tilhørt disse konene, som hadde dem som sine store altoppslukende hobbyer. For meg, som har en forkjærlighet for det som er gammelt og det som er smått, falt de i smak. Alt er så forseggjort, så smått og så fint, og man får et lite innblikk i hvordan et herskaplig hus på 1600-tallet i Amsterdam så ut. Materialene i husene er de samme som man ville funnet i et full-size hus, og de ville de med dagens penger kostet like mye som et hus ved kanalen. Men tenk om jeg skulle hatt et dukkehus identisk med leiligheten min, der jeg lekte med en miniatyr-Hanne og en miniatyr-Muskatt? Det hadde vært veldig meta.

Eten en drinken

Amsterdam er et bra sted for de som liker mat og drikke. Det er flere restauranter enn det er sykler. Nesten i alle fall. Det er også en bra by for oss vegetarianere. Det kryr av restauranter og kaféer, og mange har vegetariske alternativer på menyen. Her er noen av de vi var på:


Krua Thai
Både jeg og Øyvind elsker thaimat, så vi jublet da vi fant Krua Thai rett rundt hjørnet fra hotellet. Det er et lite og trivelig sted med fantastisk god mat, hvite duker på bordene og hyggelige servitører. Dessuten så vi en tv og noen mikrofoner under en duk, så vi innbiller oss at personalet har ville karaokefester etter stengetid.


De Bolhoed cv
En fin liten kafé ved kanalen, med digre porsjoner. De Bolhoed cv er det jeg vil kalle en standard vegetarkafé. Hippivibber, oransje vegger, mye linser på menyen og brosjyrer for alternative kurs på disken. Noen slike tradvegsteder har litt kjedelig mat, men det har ikke denne. Jeg spiste digg linsepostei, og Øyvind en enda diggere pai.


De Engelbewaarder
Kanskje mitt favorittsted av de stedene vi var innom. De hadde bare én vegetarrett da vi var der, men den var til gjengjeld helt vanvittig god. Mmmmm! Ratatoille med rødvin, polenta og roquefort! Jeg synes jo den ratatoillen jeg pleier å lage er god, men den kan ikke sammenlignes med De Engelbewaarder sin en gang. (Nyttårforsett for 2012: Lage denne retten!) De hadde også ostefondue på menyen, som ingen av oss smakte på, men som de på nabobordet spiste, og der hele greia plutselig tok fyr. Nedelendere er jo veldig kule, og tok den bittelille brannen veldig med ro, og alt ordnet seg til slutt. Jeg tok et bilde av kjela i full flamme, og da blunket mannen på det andre bordet til meg og sa "det har ikke noe å si at restauranten brenner ned, så lenge det er en god fotomulighet".


Tujuh Maret
Ifølge min halvt nederladske venninne, er indonesisk mat like nederlandsk som nederlandsk mat. Vi spise den vegetariske festmenyen på Tujuh Maret, med ørten retter og veldig gode smaker. Jeg har aldri laget indonesisk mat selv, men har jeg tenkt til å prøve på nå. Nok et nyttårsforsett for 2012! Visstnok er den indonesiske restauranten vegg i vegg med Tujuh Maret enda bedre, men der var det fullt den kvelden vi var der.


Café Brecht
På Café Brecht har de bilder av Brecht på veggen, en meny som beskriver hvordan hver av de mange ølsortene smaker, og med et eget avsnitt til "spesielle og vanskelige ølsorter", kule amsterdammere ved hvert bord og en veldig god grønnsakssuppe.


Ristorante D'antica
Asiatiske restauranter og italienske restauranter er som trygge havner å regne for vegetarianere på reisefot, siden de nesten alltid har noen kjøttfrie retter på menyen. På Ristorante D'antica finner du menn i dress, jenter med dyype utringninger og helt fantastisk god italiensk mat. Desverre er det ikke så mange veggisalternativer, men noen er det. Og de er gode.


Alle stedene er lenket til.

Amsterdam

Etter seks dager i Amsterdam er konklusjonen klar: Det er fint med kanaler. Og spesielt kanaler med husbåter som har lysekroner i taket og dekket fullt av potteplanter. Og så er det fint med høye, smale, skeive murbygg, som det er overalt i Amsterdam. Og så er det fint at alle sykler, at det er en milliard sykler der, og at folk ikke ser ut som de er med i Tour de France når de sykler, som syklister i Norge gjerne gjør, men at en sykkel mer er et fremkomstmiddel enn en sport. Dessuten er det fint at nedelendere både er hyggelige og høye på strømpelesten.

Det eneste man må passe på, er å holde seg langt unna red light district. Går man dit blir man trist. (Vinduer med prosituerte og horder med turister som ler og peker og roper stygge ting). Og hvis man er litt nervøs for raketter, som meg, bør man ikke være ute i gatene på nyttårsaften. Folk liker nemlig å skyte opp raketter fra henda (!) og i alle gater og trange smug. Jo smalere smug, og jo større sjanse det er for å treffe noen i øyet, -desto bedre. For en rakettofob som meg så virker det sånn, i alle fall.

Jeg liker å gå på kryss og tvers og langs og tilbake igjen når jeg besøker en ny by. I Amsterdam er det en del sterk vind, som gjør at man får fine vindsveiser, som Øyvind har på bildet over, men bortsett fra det er det en ypperlig by å spasere rund i.


Favorittbydelen var Java-eiland og KNSM-eiland, som er store boligområder som jeg gjeerne skulle bodd i. I tillegg til kanalene, syklene og potteplantene på husbåtene, som man også finner i dette området, så er hvert hus og hver bygning forskjellige fra hverandre, de er i de mest delikate fargene og overalt er det morsomme og uventede detaljer. Det ser ikke ut som de er laget for å få mest mulig ut av hver kvadratmeter, som nybygg i Oslo ofte ser ut som, men derimot at de er laget for å være bra steder å leve. Visstnok har de som bor der vært med på å tegne husene i samarbeid med arkitektene. Og man kan nesten se på husene og på hvor velholdte de er, at folk trives der.