En skikkelig god potetsalat

Mars pleier å være en måned med mye varme gryteretter og sterke supper for min del. Men så kom mars 2012 med sine varmegrader og solfylte dager, og i stedet for varmende retter, fikk jeg lyst på mat man kan spise ute. Ute, –som i ikke inne, altså. I mars! For en frossenpinne og solelsker som meg, kan jeg ikke gjøre annet enn å le.

En utematklassiker er potetsalaten. Jeg lager min sånn her, med masse urter:

Du trenger:
en god del små, gode poteter
vårløk
gressløk
basilikum
persille

Dressing:
en ss dijonsennep
ett fedd hvitløk, presset
fem ss extra virgin olivenolje
tre ss solsikkeolje
tre ss rødvinseddik
salt
nykvernet pepper

Start med å skylle og koke potetene. Dressingen lager du ved å blande sammen alle ingrediensene i et glass med lokk, og så riste godt.

Skyll og finhakk vårløken, gressløken, persillen og basilikumen. Jeg brukte to vårløk, en halv stor bunt med gressløk, en håndfull persille- og en håndfull basilikumblader.

Når potetene er ferdige, skyller du dem i kaldt vann. Bland potetene med urtene og dressingen. Potetsalaten er god både varm og kald.


God helg!

Gøy på Lade

Her er noen bilder fra forrige helgs Trondheims-tur, da jeg og søster besøkte søster og bror.

Vi holdt oss stort sett på Lade, en bydel med mye både familiehistorie og Norges-historie. Det var på Lade Eirik Håkonsson hersket over Norge og det var på Lade bestemor møtte bestefar.

Det er innmari fint på Lade. Du har den nydelige Ladestien som går langs fjorden med snøkledde fjell i horisonten, botanisk hage, som i gamle dager hadde verdens kuleste labyrint, i alle fall syntes Hanne 6 år det, Ringve gård og lange alleer med store trær på Østmarka.

Men Lade er så mye mer enn bare vakker natur og historiske bygg. Du finner også Obsen, eller City Lade som den heter nå, Norges største Rema, som vi selvsagt måtte besøke, og forseggjort grafitti på Mighty Vikings. Bydelen som har alt!

Vi dro også til Dora, en gigantisk ubåtbunker som ble bygget av tyskerne, men som i dag blir brukt til langt hyggeligere ting, som bowling, klatring og arkivering. (Dora er strengt tatt ikke på Lade, men ligger en liten gåtur unna.)

Her ser dere meg bowle. Når jeg bowler, tror jeg at jeg bare ruller kula foran meg. Det jeg derimot gjør, er dette. Haha! Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at jeg kunne bowle. Det er forresten uhyre viktig for meg at kula matcher det jeg har på meg.

Det ble noen ville gledesscener inne på Dora de gangene vi faktisk klarte å treffe noen kjegler.


Fin by. Fin helg.

Kjøttfri mandag: Øyvinds spinatsuppe

Øyvind er en mester til å lage supper, og en av mine favoritter er spinatsuppen hans. Forrige gang han lagde denne, lå kameraet og slang på kjøkkenet, som det så gjerne gjør når man bor med en matblogger, og Øyvind plukket det opp og dokumenterte like så gjerne hele prosessen.

Spinat er ikke bare innmari godt, det er også noe av det sunneste man kan spise, og en viktig kilde til jern. Jeg digger det når rettene jeg liker, tilfeldigvis også er sunne og bra for meg. Det er vel det man kaller en vinn-vinn-situasjon.

Til denne spinatsuppa trenger du:
noen fedd hvitløk
en løk
et par vårløk
to gulrøtter
en håndfull persille
en pose spinat
grønnsaksbuljong
vann
rosépepper
salt
fløte
sitron

Begynn med å finhakke grønnsakene. Stek hvitløk, løk og vårløk i en god slump med olje til de er gyldne.

Ha i gulrøttene og den skylte spinaten. Hell over buljongvann og litt saft fra en sitron. Kok opp og la det småkoke til i alle fall gulrøttene er møre. Ha i noen kuler med rosépepper og bruk stavmikser til å lage puré av hele blandingen. Bland i litt fløte til slutt, og smak til med salt og pepper.

Servér spinatsuppen med et kokt egg.


God uke alle sammen!


Alle bilder er tatt av Øyvind.

God helg!

God helg!

Selv skal jeg i Trondheim for å klemme på mine tre kjære rødhårede søsken.

Hvis dere er i Oslo og tilfeldigvis er uten planer i kveld, anbefaler jeg konsert med Siri Nilsen, Hanne Kolstø og Jens Carelius på Rockefeller. De ga ut tre av fjorårets beste album, etter min mening, og det er Øyvind som har produsert de alle sammen. Jeg er ikke helt nøytral, altså. Sjansene er uansett store for at det blir en minnerik kveld.

O lykke, det er vår!

Det er vår! Og det er så deilig at det kiler i magen. De siste dagene har det vært så mye som 16 grader her i Oslo. 16 grader! På gjensyn store formløse vinterjakke. Sees til neste år klumpete vintersko. Takk for nå snø som smelter og blir til små bekker. Vær hilset hestehov, blomsterknopper og blendene sol!

Våren gir meg lyst til å sette utropstegn etter alt jeg skriver og synge ut alt jeg sier. Man merker det også på den kollektive psyken til Oslos beboere. Fremmede folk smiler til deg på gata.

Muskatt liker forøvrig også våren, og synes det tydeligvis er helt topp å dovne seg i vårsola.

Kjøttfri mandag: Caponata

Dagens kjøttfrie oppskrift er den sicilianske retten caponata, servert på ristet hvitløksbrød. Som så ofte i det italienske kjøkken, er ingredienslista ikke noe annet enn en lang liste med det beste jeg vet. Så det kan egentlig ikke slå feil.

Du trenger:
et par hvitløksfedd
en halv løk
en halv aubergine
en halv squash
en stilk stangselleri
en paprika
en spiseskje balsamicoeddik
en spiseskje honning
fire skiver med lyst brød
olivenolje
vegetarisk parmesan
ruccola

Begynn med å ha hviløksfeddene, med skallet på, i en ildfast form. Ta på litt olivenolje og sett det inn i ovnen på 200 grader. Der skal det stå i opp i mot en halvtime.

Skjær grønnsakene i ganske små biter. Varm litt olje i en panne og stek løken i 5 minutter til den er myk og gylden. Tilsett resten av grønnsakene, og litt til olje. La det steke på lav varme i ca. 10 minutter, til de er møre.

Rør i honningen og balsamicoeddiken og smak til med salt og nykvernet pepper.

Pensle brødskivene med olivenolje og grill de i ovnen i omtrent ti minutter. Snu de midtveis. Klem hvitløken ut av skallene og gni de over de ristede skivene. Legg på grønnsaksblandingen og ha litt parmesan og ruccola på toppen.

God mandag!





PS. Tusen hjertlig takk for de fine kommentarene på de siste to innleggene. De varmer.

Bestefar

Jeg har arvet de lange hendene dine og den ovale ansiktsformen. Jeg liker også flatbrød og ingefærøl, men kommer nok aldri til å bli like glad i det som deg. Dessverre arvet jeg ikke din evne til å se det beste i absolutt alle, eller din grunnleggende hjelpsomme natur. For deg ga det livet mening å hjelpe andre.


Du var en stillferdig mann, bestefar. Likevel er det veldig tomt uten deg.

Hei!

Hei nye og gamle lesere!

Nå er det bare meg her. Så en liten introduksjon er vel på sin plass?

Jeg heter Hanne, liker store kopper med te, gamle kart, rosa peoner, engelsk fotball, amerikansk politikk, parkliv og familien min. Jeg smelter når jeg ser barn med briller og synes rødt hår er tillitsvekkende. Jeg blir inspirert av rause mennesker, ny øyeåpnende kunnskap og av alle som deler av tanker og inspirasjon på nett.

Jeg drar så ofte jeg kan på utflukter i skoger og på fjell, og aller helst til steder med utsikt. Gjerne over havet.

Jeg bor i Oslo med mannen Øyvind og katten Muskatt. Øyvind har bart og driver med musikk; Muskatt har tykk pels og liker å leke med pingpongballer. Øyvind er forøvrig en fantastisk kokk og flere av oppskriftene på ekstremt bra utrolig fint er Øyvind-komponerte.

Mitt hjerte banker for dyra. Tenk hvor mange fantastiske dyrearter som finnes!

Jeg er vegetarianer og elsker å lage og spise god vegetarmat! Så på ekstremt bra utrolig fint er det mat, mer enn noe annet.

Finnes det forresten noe bedre enn multer og fiken?

Tror ikke det!

Dette er litt uvant. Fra duo til solist over natta. Heldigvis for dere så skal ikke jeg synge. Og heldigvis for alle, kan endringer være bra.


Håper dere følger med videre!

Marte og Hanne, Hanne og Marte

Hei dere lesere:

Nå har vi blogget sammen i fem fine år. Først i over tre år på bloggen Hoppe strikk! og så i snart halvannet år her på ekstremt bra utrolig fint. Det har vært morsomt og fint og inspirerende, og bloggen har liksom vært motorsykkelklubben vår. Vi har bodd på samme kontinent i våre år som sambloggere, og både danset og dratt på utflukter sammen. Nå har dette forandret seg, som dere kanskje vet: Hanne bor fremdeles med katt og mann i Oslo, der hun prøver å lage den perfekte risotto, mens Marte har flyttet til San Fransisco, der hun jobber som journalist, drikker kokosvann og spiser vegetartacos.

Vi synes denne kontinentale endringen er en god anledning til å gjøre noe vi har tenkt på en liten stund, nemlig gå solo.Vi elsker å blogge med hverandre, men føler oss klare for å prøve oss i bloggverdenen på egenhånd og dyrke våre egne stemmer.

Så sånn blir det nå: Hanne fortsetter alene med ekstremt bra utrolig fint og Marte starter rykende ferske Poppyland på andre siden av Atlanteren. Marte blir dessuten leder av ekstremt bra-fanklubben, mens Hanne blir president i I <3 Poppyland-klubben. Poppyland er Martes California-guide om naturopplevelser og naturlig californisk mat, som kjempetrær og blodappelsiner, og her på ekstremt bra blir det mer om Oslo, vegetarmat og livet. Og kanskje litt om katter.


Vi håper at dere følger med på ferden, alle sammen, for vi digger å blogge for dere!


Marte & Hanne


PS. Husk å følge Poppyland på Bloglovin her.